Topptur til Vigdalen

Med telt og toppturski satte vi kursen mot Vigdalen. Sola tittet endelig frem og mange måtte dra av seg ullen under den lange innmarsjen inn mot Vigdalsstølen. Med litt endring i planene, satte vi raskt opp teltene og la i vei med fine, slake spor oppover mot Buskrednosi med sola i ryggen. Mot toppen blåste det opp og sikten ble dårlig, men vi fikk en fin nedkjøring i fantastisk snø. Dag to bestod av ulike skredscenarier med kameratredning.

Kameratredning

Blir man tatt i skred er det de man er på tur med som må redde deg. Jeg tar utgangspunkt i at alle i gruppen har på seg sender/mottakerutstyr. Faktorene effektivitet, tid og hurtighet ligger til grunn for alle råd som gis (Horgen, 2010).

I det et skred går og en person blir revet med, må man prøve å følge personen med blikket for å finne et punkt for forsvinning – forsvinningspunktet. Da får man et konkret område å søke etter den skredtatte, altså på nedsiden av der han sist ble sett. Som leder er det viktig å beholde roen og få kontroll over situasjonen: ”Hvor mange er tatt? Hvem gjør hva?”

La oss se at vi er en gruppe på 5 og en er tatt av skredet. Vi vurderer faren for etterskred, og vurderer det som trygt å gå inn for et søk. Er det mobildekning i området kan man vurdere om en straks skal ringe redningssentralen. Alle skrur sin S/M over på SØK! Mens man gjør et overflatesøk/grovsøk – ser etter ski, staver og rundt store steiner/trær beveger man S/M i ulike plan ved øret for at enheten skal ha den rekkevidden den skal (Horgen, 2010).

Når man får inn et signal vil det på mange digitale søkere kom opp et avstandstall og piler som viser retningen mot den skredtatte. For å finne ut hvilken retning som viser det sterkeste signalet  kan man bruke induksjonsmetoden; da fører man enheten fra side til side for å finne ut hvilken retning som viser det sterkeste signalet. Når S/Men viser at den skredtatte ligger innenfor 2-3 meter, starter man finsøket (Horgen 2010). Da må alle være klar med spade og søkestang.

Under finsøket holder man sender/mottakeren helt ned mot snøoverflaten, og gjør samme bevegelser som på induksjonsmetoden; beveger S/Men fra det laveste punktet man har 90 grader ut mot sidene for å se om man får et lavere tall. S/M holdes i samme plan hele veien.  Når man har funnet det laveste tallet går man i gang med søking med søkestangen. Da stikker man i spiral til man treffer den skredtatte, og la søkestangen stå ved treff. Da begynner man utgravingen 1,5 m x antall meter den skredtatte ligger under snøen nedenfor søkestangen.

Er man flere kan utgravingen foregå i en omvendt V, slik at det står to framme og graver og de bak lemper snøen videre vekk. Den skredtatte bør være ute innen 15 minutter for å ha sjanse til å overleve. Gjør klart liggerunderlag og sovepose/dunjakker samt vindsekk for varmekonservering for å unngå hypotermi.

Kilde: Horgen, A. "Friluftslivsveiledning vinterstid" Norway: 2010