Egenferd

Lena, Ragni og jeg bestemte oss for at egenferden skulle gå fra Turtagrø til Seimsdalen i Øvre Årdal. Vi visste at det ville være noen litt bratte partier vi måtte bevege oss i eller ha over oss. Da vi var et stykke inn i Soleibotn fikk vi meldinger om at været skulle bli dårlig, og det var meldt opp mot 100mm nedbør i løpet av torsdagen. Dette ville føre til stor skredfare i området vi skulle inn i, og da valgte vi å snu og forkortet turen med en dag.

I følge Horgen (2010) innebærer det å ferdes i fjellet vinterstid en viss risiko for liv og helse, derfor er det svært viktig at vi som veiledere har kjennskap til hvilke farer vi kan møte og hvilke forhåndsregler vi må ta for å ivereta sikkerheten. Horgen (2010) deler de farene vi kan stå ovenfor i to typer farer: Objektive og subjektive farer.

Objektive farer handler om de farene som er tilstede i vinterfjellet som er likt for alle; kulde, vær og skred. Vi har ingen innvirkning på disse potensielle faremomentene, og må forholde oss til disse uavhenging av erfaring og ferdigheter. Kulde er et generelt problem i vinterfjellet, og hvis det blåser og man i tillegg er fuktig, kan den følte temperaturen føles vesentlig lavere enn det gradestokken viser (Horgen 2010). Vind har altså mye å si i vinterfjellet, og i kombinasjon med synkende temperatur og snøvær, eller sludd og våt snø kan føre til at man taper ytterligere varme og kroppen går mot en generelt nedkjølt tilstand (ibid).

Skredfaren blir også påvirket av vær og vind. Men skredfare kan også bli sett på som en subjektiv fare, det handler om hvordan våre valg påvirker hvor stort faremomentet er. Velger man tur i områder der man kan unngå skredfarlige partier, er skredfaren deretter. "Å forholde seg til farer kun som objektive kan være sløvende på vår evne til å gjøre sikkerhetsmessige vurderinger underveis" (Horgen 2010, s. 40).

Subjektive farer handler om hvordan man forholder seg til naturen og hvilke valg man tar (Horgen 2010). Eksempel på subjektive farer kan være utstyrssvikt, som kan føre til farlige situasjoner, dårlige skiferdigheter som kan føre til fallskader, eller manglende orienteringsferdigheter som kan føre til at man i verste fall går inn i skredfarlig terreng (ibid).

Horgen (2010) mener at man bør forholde seg til alle farer som subjektive, og huske på at alle valg vi foretar oss på tur skal være best mulig for å håndtere farer og ivareta gruppens sikkerhet.

Kilde: Horgen, A. "Friluftslivsveiledning vinterstid" Norway: 2010