Topptur i Hurrungane

I tre dager nøt vi sol og fantastisk snø i Ringsdalen, midt mellom høyreiste topper som Dyrhaugsryggen, Lauvnostind og Ringstind. Første dag brukte vi til breredning, andre dagen gikk klassikeren Store Ringstind og siste dagen stod vi tidlig opp og rakk en fin tur på Lauvnostind i strålende sol!

Campen i Ringsdalen

På de to toppturene vi hadde, skulle vi som gruppe fordele ansvaret og rullere på hvem som ledet gruppen. I følge Horgen (2010) er det veldig uheldig hvis enkelte i gruppen blir passivisert for eksempel ved å gå bakerst og bare følge på de andre hele tiden. Hvis man hverken tar del i orienteringen, veivalt eller sporvalg, blir man fort en gratispassasjer som går glipp av å få gjort seg erfaringer rundt å orientere og lede gruppa (Horgen 2010).

Vi brukte den samme metoden Horgen (2010) beskriver i boka "Friluftslivsveiledning vinterstid", som tar utgangspunkt i å engasjere og ansvarliggjøre hele gruppen, hele tiden, samtidig; en rulleringsordning der man med jevne mellomrom bytter på å gå fremst. Hvor lenge man går fremst kan være avhengig av snøforhold eller terreng.

Et av argumentene Horgen (2010) bruker for denne rulleringsordningen handler om naturopplevelsen, samt flere pedagogiske argumenter som mestringsfølelse og det å bidra for gruppens del. Ved en slik rullering blir alle ansvarliggjort, da alle må følge med på kartet hvor de er og hvor de skal, slik at de er klar til å finne veien når de går fremst.

Gruppen i oversiktelig terreng mot store Ringstind

Et annet argument handler om sikkerhet. Gruppen holdes automatisk samlet, og ved å bytte på å brøyte og å ligge bak i gode spor, kan man regulere kroppsvarmen samt at den som trår til siden for å gå bakerst igjen kan telle over at alle er med, eller se etter frostskader i ansitktet på turkameratene (Horgen 2010). Det blir lettere å korrigere hvis noen går feil når flere følger med på kartet, og det er viktig å holde rulleringen jevn, slik at alle får øvelse.

Det som kan være en ulempe ved denne ruleringsordningen er at det er mindre sosialt. Hvis været er fint og sikten god, kan man vurdere om det er det sosiale eller orienteringen/læringen som skal prioriteres, men det er fint mulig å ha fokus på begge deler i løpet av en tur (Horgen 2010). Veileder må vurdere om han skal fungere som en del av gruppen, eller possisjonere seg rett bak den som går fremst (ibid).

For vår del fungerte dette greit, og vi fikk alle prøve å gå fremst og legge spor, samtidig som vi hadde en sosial tur, da været var fint og terrenget forholdsvis oversiktelig. Vi var to stykker sammen om sporvalget, og rullerte etter som det falt seg naturlig sammen med terrenget. Hele gruppen kom seg til topps begge dagene med overskudd, og det er viktig!

Toppen av Store Ringstind

Foto: Tom Arne Grini
Kilde: Horgen, A. "Friluftslivsveiledning vinterstid" Norway: 2010