Breundervisning i Jostedalen

Alpine farer
I fem dager skulle vi, friluftslivklassen, og fire veiledere til Jostedalen med breundervisning. Vi gikk på Nigardsbreen og Tuftebreen som er to brearmer fra Jostedalsbreen.
Allerede den første dagen møtte vi på utfordringer i form av mye nedbør. Med stor vannføring i bratt terreng over stien inn til breen, måtte vi ta en risikovurdering i forhold til steinsprang på fra fjellsiden over oss. Vi bestemte oss for å gå innover mot breen og samtidig være obs på fjellsidene rundt oss, ved å høre og se etter løs stein. Å gå med hjelm kan også vurderes som et risikotiltak. Etter vurdering i gruppa i samråd med veileder valgte vi å snu ved breporten, da vi vurdererte faren for at det skulle løses ut steinsprang ble større nærmere breen. Det ble aktsp ingen bretur denne dagen, men annen viktig læring i form av farevurdering.

Samlet oss på en trygg plass, uten fare for at noen havner i en sprekk og drar med seg resten

Å bevege seg i bratt og ulendt terreng er ikke uten risiko, og man må gjøre risikovurderinger i forhold til terreng, fysisk form og vær. «Konsekvenstenking er nøkkelen til sikker ferdsel i fjellet» (Haslene, 2008). I Breboka forklarer Haslene at ved å være godt forberedt og velge tur etter evne har man bedre forutsetninger for å minske farene på tur. Turen er ikke omme før alle er trygt tilbake i leir, og en bør være oppmerksom på farer både når man er på breen og på vei til og fra.

Riktig pakking av sekk og riktig utstyr er viktig på bretur!

Været har mye å si når man er på tur, og spesielt på bre gjør været mye, både i forhold til farer og hvordan vi har det på tur. En bør være forberedt på forskjellig vær, da væromslaget skjer fort på breen.  Litt ekstra mat og klær er lurt å ha i sekken, da for eksempel uventet tåke og vind kan komme, og returen kan med det bli mye lenger. Spesielt i tåke kan det være ekstra vanskelig å orientere seg på breen og sprekker kan bli ekstra farlig.

Sprekker i blåisen

Det er forskjell å gå på snødekt bre og i blåisen, og på denne turen har vi kun erfart blåis. Når det gjelder å tenke konsekvenser av de valgene man tar, er dette viktig i sprekkområder; «Hva skjer hvis?». En må gjøre gode veivalg, og som veileder må man tenkte på at taulaget er ikke sterkere enn det svakeste ledd. «Det som er farlig for en, trenger ikke være farlig for en annen» (Haslene, 2008). I en gruppe har man ofte ulik erfaring, og det kan skape utfordringer. Ulike metoder for kameratredning bør man trene på, og dette var også et av målene for breundervisningen. Vi brukte 1:2 taljesystem.

Kameratredning fra sprekk er det viktig å øve på

Det at vi måtte snu den første dagen grunnet alpine farer var en viktig erfaring. Ofte når en har planlagt en tur, kanskje spesielt i undervisningssammenheng, vil en gjerne gjennomføre «samme hva». Sikkerhet kommer først, og det er mange farer å ta hensyn til på en bretur. En bør alltid være godt forberedt og gjerne ha et ekstra rutevalg for sikkerhetsskyld.

Kilder:
Haslene, Sindre, 2011 "Breboka - Håndbok i brevandring". Oslo: DNT Fjellsport