Høyfjellstur

I 7 dager skulle vi ut og nyte den Vestlandske naturen. Teltet var pakket og sekkene var tunge, og vi var klare til å utforske både blomster, fjelltopper, troll og livet tett oppå hverandre på eventyr. Vi var innom både tett skog i høstlige farger, karrig gråsvart høyfjell, iskalde elver og fuktige myrer på vår ferd over fjellene. Vi fant mye spennende, og jeg har valgt ut ti elementer i fjellet som jeg har sett nærmere på i løpet av turen:

Stjernesildre
Stjernesildre er, som navnet tilsier, en stjernelignende blomst. Den blir fra 5 til 12 cm høy og kjennes lett igjen ved at den har to gule/oransje prikker innerst på kronbladene og rosa/røde pollenbærere og fruktemne. Den blomstrer i juli/august og liker seg best i våte områder, som skråninger der det renner smeltevann og ved bekker overalt i fjellet.

Lusegras
Lusegras er en vanlig plante i fjellet. Den blir fra 5 til 20 cm høy og har grov stengel med utstikkende blader hele veien. Den sprer seg ved at yngleknoppene, som sitter ytterst på bladene i toppen, spretter fra morplanten og vokser til nye planter. I folkemedisinen har lusegras blitt brukt mot lus, men også avføringsmiddel, brekkmiddel og som abortfremkallende middel.

Frostsprengning
Frostsprengning er mekanisk forvitring av fjell som skjer ved at vann trenger inn i sprekker i fjellet og fryser til. Når vann fryser utvides det med 9%, og hvis vannet først har funnet en vei ned i fjellet blir det høyt trykk når vannet blir frossent. Da dannes det sprekker og løse steiner. Frostsprengning er ofte årsaken til at det utløses steinsprang, og det skapes blokkmarker og steinur.



Kvarts
Kvarts er et hvitt/gråaktig mineral som er ganske vanlig å se fordi det finnes ofte i granitt og gneis, som vi har mye av. Ren kvarts kan vi finne i sprekker i fjellet, og da er den glassklar og kalles bergkrystall, og er den vanligste formen av kvarts i krystallform. Kvarts er et veldig hardt mineral og er motstandsdyktig mot kjemisk påvirkning. Kvarts som forvitrer gir surt og næringsfattig jord.

Sigdbrudd
Breene har stor kraft når de sklir over fjellene. Sigdbrudd skjer ved at breen trykker en løs stein eller blokk på bergoverflaten under med så stor kraft at det løsner et bueformet/sigdformet stykke av fjellet.

Myrull
Myrull er en fellesnevner for  myrplanter med ei trekantet nøtt øverst på stilken med lange hvite ullhår. Den er en del av storrfamilien/stormyrull. Blomstrer i mai/junimåned. Det finnes mange underarter av Myrull; for eksempel Duskull og Snøull.Duskull er en vanlig plante i myrterreng og ved vann i hele Norge helt opp mot 1700moh.  Den blir opp til 50cm høy og kjennetegnes ved at den har flere hengende aks med hvite dusker.
Snøull har bare ett aks og blir ca 10-30cm høy.

Tepperot
Tepperot er en gul mureplante i rosefamilien. Den blir fra 10 til 20 cm høy. Den har bare fire kronblader som sitter direkte på stengelen som kryper bortover bakken. Den blomstrer fra juli-august og er meget vanlig. Sett opp til 1300 moh. Før i tiden ble den brukt til å stoppe diarè, da den inneholder garvesyre.



Einer
Einer har meget stor  utbredelse i hele landet og kan finnes helt fra havnivå opp til 1730 moh. i Jotunheimen. Den er et bartre med blåsvarte bær som bruker to år på å modne, det første året er de grønne. Den er en værhard plante som trives på næringsfattig jord. Einer har blitt brukt til medisin, rengjøring og i matlaging i alle år, og er knyttet til trolldom og overtro.


Føllblom
Føllblom er en plante med gule kronblader, og  den ligner litt på løvetann. Den er i kurvplantefamilien og blir alt fra 5 - 40 cm høy. Den finnes i nesten hele landet, også til fjells, og vokser som ugress i enger.

Øyentrøst
Øyentrøst kan se ut som et øye, og er tidligere brukt  i øyemedisin. Kjennetegnes ved mørke striper og en gul flekk. Den er en plante i maskeblomstfamilien, og får næring ved å suge fra røttene til andre planter. Den blomster i myrer, heier, beiter og i snøleier

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/hupe_sel.htm
H. J. Bjerkely, 2011. Norske naturtyper - økologi og mangfold, Universitetsforlaget
H. B. Hamre. Fjellet - flora - fauna - geologi,  Cappelen Damm
J. R. Sanderud