Klatretur til Frankrike

I det høsten kom til Sogndal, tok vi første fly til Frankrike for litt sol og klatring på tørre klipper. I Correns fikk vi både mye fin klatring, lokal kulter med  vinsmaking på økologisk vingård og selvfølgelig presentasjon av mange gode studenttemaer. I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg den dynamiske sikringskjeden i klatring.

Ved fall på led blir det mange krefter i sving. For å minske belastingen i fangrykket til klatreren og rykket sikreren får når klatreren faller, er mange av komponentene i sikringskjeden dynamiske (Tronstad 2005). Disse kalles for dynamiske ledd, og vi har tauets strikkeffekt som største dynamiske ledd. Tauet kan strekke seg så langt som 20 % av lengden, og dette vil føre til en nedbremsing med avtagende rykk.

Taubremsen er den nest viktigste komponenten. Den vil slure når draget overgår en hviss grense. Dette vil sa at det vil gå litt tau gjennom taubremsen, slik at en får et mykere fall.  Hvor mye bremsen slurer er avhengig av type brems, diameteren på tauet, og om det er vått eller tørt, nytt eller gammelt og loddent. Feks. Grigrien vil slure mindre en vanlig hylsebrems og gi et mindre mykt fall.

Litt av fangrykket vil også tas opp av resten av systemet: klatreselen som tøyes litt, knuten som strammer seg, og klatrerens kropp som føyer seg litt. Hvis sikreren går et skritt inn mot veggen i det rykket kommer, vil det også gi mykere fall.

Kilde: Tronstad, S. (2005) Innføring i klatring, Oslo:Akilles

Veiledertur til Tungestølen

På veilederturen valgte Even og jeg og dra til Tungestølen. Dette var en lavterskeltur med fokus på å sove i telt, fyre bål, lage mat og bruke dagene på tur. Vi hadde konseptet basecamp, så vi valgte å ha denne på Tungestølen ved Veitastrond, der vi begge er kjent i området. Første dagen gikk vi en fin tur i Snauedalen, men nådde ikke helt frem til målet, men snudde med friske ben og kom frem i god tid før det ble mørkt. Dag 2 gikk vi en tur mot Austerdalsbreen, og tok oss en tur på breen om mot brefallene Tor og Odin.

Det var spennende å være på tur med en ny gruppe. I starten prøver man å bli kjent med gruppen, arrangerer litt navnerunder og briefer deltakerne om turen og hva vi skal gjøre. For å sette dette i sammenheng med en modell fra pensum kan man si at dette er punktet Forming fra femtrinnsmodellen til Priest og Gass om gruppedynamikk (Priest & Gass, 2005).

Videre føler jeg at denne modellen passet ganske bra til opplevelsen med en ny gruppe. Vi var så vidt innom punktet storming etterhvert, bla. da vi skulle lage bål, og noen var uenige om den beste båltypen osv. Dag 2 synes jeg gruppa var over på norming, og det var god stemning og en samlet gruppe som gikk inn mot breen.
På breen blir man nødt til å ta en noe mer autokratisk lederstil, da det handler om sikkerhet, og man styrer naturlig gruppa når man går i taulag. Gruppa gikk mer over i stadiet performing og var gira på å få til denne turen, og jobbet raskt og effektivt med utstyr og vi fikk en fin tur på breen.  Stemningen holdt seg videre da vi lagde mat på bålet, og hadde leker på kveldstid.

Det siste punktet er adjourning, det vil kanskje si avslutningsfasen, der vi ga klokkeslett om når vi skulle dra hjem dagen etterpå, og vi leverte utstyr og avsluttet turen.

Kilde: Priest, S. og Gass, M.A. (2005). Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics.

Klatring på Kvam

Vi startet året med en uke med fokus på klatring. Vi var noen dager på Kvam for å sørge for at alle fikk brattkort og lærte metodesettet for led og snuing i toppankeret. Dessverre var vi noe uheldig med været, og måtte avlyse buldreturen til Veitastrond, og heller ha undervisning inne i klatreveggen. Vi hadde også fokus på hvordan man lager et godt topptauanker og standplass som skal henge hele dagen hvis en har med seg en gruppe på tur. Dette vil jeg ta for meg i dette i blogginnlegget:

Kravet for en standplass er minst to uavhengige, utlignede og stabileserte punkter (Tronstad). Det vil si at en har alltid to punkter, feks. i et toppanker på et sportsklatrefelt vil ha to bolter skrudd i veggen og gjerne en kjetting i mellom disse der det henger en ring. Når du har vekt i ringen, vil det være like mye vekt på de to ulike boltene, slik at hvis en bolt ryker, så står den andre igjen. Ved at standplassen skal være utlignet menes det at det er like mye vekt i begge bolter, slik at det ikke vil bli rykkbelastning i den bolten som står igjen hvis en ryker (Tronstad). Dette gjelder særlig for standplasser til fjells, men også ved topptauing i ett toppanker, da den som klatrer vil henge i dette festet. 

Når en lager et topptaufeste som skal bli brukt flere ganger i løpet av dagen er det viktig at man bruker sitt eget utstyr og ikke ringen eller snukarabinerene som henger der fra før. Dette er fordi at man skal slite på sitt eget utstyr slik at det som henger der ikke trenger å byttes ut så ofte. Da kan man  feks. henge en kortslynge i den øverste bolten eller i kjettingen, og en skrukarabin i den nederste bolten, slik at de for ca samme høyde. Hvis det klatres mange ganger bør en av og til sjekke at skrukarabineren fortsatt er låst, og karabinerene bør gjerne ligge med ryggen mot hverandre, så gaten på hver karabin ligger motsatt vei og ikke begge to vil åpnes ved slag mot fjellet. Pass på at karabinerene ikke ligger over kanter og egger slik at de kan knekke ved belastning.

Det som kan skje når en stadig henger tauet sitt i snukarabinere som henger på sportsklatrefelt er at skitt og grus i tauet stadig sliter på metallet slik at det blir så slitt at du risikerer å få tauet kuttet, slik som disse karabinerene fra Hauktjern i Oslo:

Foto: Geir Evensen, lånt fra Internettet.

Kilde: Tronstad, S. Innføring i klatring Oslo: Akilles

Kystfriluftsliv i Solund

Etter en lang tur fra Sogndal til Solund med både båt og buss, møtte vi Eivind på kaia i Harbakke, og tok en siste båttur ut til Roar på Litle Ferøy. Været var fint og vi ble organisert i to grupper som skulle jobbe med både tradisjonelt kystfriluftsliv og kajakkpadling de neste dagene. På kvelden hadde vi samlinger der det var fokus på veilederen og hvordan Eivind og Roar jobbet på veldig forskjellige måter, men oppnådde gode resultater og likevel. Vi fikk prøve og feile både i kajakk og med bruksbåt og fisking, og hadde ganske frie rammer for det vi gjorde. 

Det er viktig for en veileder å kunne være fleksibel i arbeidsmetodene sine, så derfor vil jeg ta for meg ulike lederskapsstiler i dette blogginnlegget:

Bilde: Sondre Kvambekk

I følge Priest og Gass, beskrives ulike ledersapsstiler som hvordan man påvirker en gruppe og hvilke metoder man som leder bruker for å formidle kunnskap og lede en gruppe. De sier at en leder kan bruke fortellende, selgende, testende, konsulterende, inkluderende og delegerende metoder for å formidle kunnskap. Disse lederskapsstilene er karakterisert etter hvor mye autoritet lederen har og hvordan han tar beslutninger.  De har delt inn metodene i en skala på 6:

1.     Ved å bruke en fortellende metode tar lederen beslutningene og forventer handling fra gruppen.

2.     Ved å bruke en selgende metode tar lederen avgjørelsene og argumenterer for den for å overbevise gruppen om avgjørelsens er den riktige for å nå et mål.

3.     Når en leder bruker en testende metode presenterer man en avgjørelse og åpner for argumentering og spørsmål fra gruppen som er med på å avgjøre den endelige beslutningen

4.     Ved å bruke en konsulterende metode presenterer lederen problemet og ønsker innput fra deltagerne

5.     Ved å bruke en inkluderende metode presenterer lederen en problemstilling og lar gruppen diskutere seg fram til en beslutning

6.     Ved å bruke en delegerende metode lar lederen gruppa finne ut av problemet og komme med deres egen avgjørelse

Disse 6 metodene for problemløsning og beslutningstagning kan også deles inn i par for å definere tre lederskapsstiler for hvordan en leder velger å ta beslutninger: En autokratisk måte (fortellende eller selgende metoder) en demokratisk måte (testende eller konsulterende metoder) og en abdikratisk måte (inkluderende eller delegerende metode).

·      Den autokratiske lederstilen karakteriseres ved at det er en leder med autoritet som har fullstendig makt over avgjørelsene som blir tatt

·      Den demokratiske måten å være leder på involverer åpen diskusjon med både lederen og gruppen som bidrar til den beslutningen som blir tatt

·      Den abdikratiske ledersapsstilen er en ”la det skure og gå” måte der lederen overlater alle avgjørelser til gruppen.

FForskere har kommet frem til at ledere forholder seg til lederskap ved oppgaver og forhold/relasjonene i gruppa (Priest & Gass, ref. Stogdill & Coons, 1957). Lederskapsstilen man bruker vil, spesielt under vanskelige forhold, være avhengig av hvordan man forholder seg til dimensjonene av oppgaver og forhold. Man kan tenke seg at man forholder seg til disse dimensjonene i forhold til i hvor stor grad målet er å få oppgaven gjennomført eller å beholde en god tone i gruppa og gruppas beste. Disse lederskapsforholdene hjelper oss å bestemme den riktige lederskapstilen man skal bruke i forskjellige sammenhenger. 

Uten å være kapabel til å bruke ulike lederskapsmetoder i ulike situasjoner og ikke bare bruke den metoden du foretrekker selv, vil du sannsynligvis feile i stedet for å være effektiv.

Det som likevel har mest å si for hvilke metoder en friluftslivsveileder vil bruke vil likevel ikke være oppgavene eller forholdene i gruppen, men de forholdene man befinner seg i ute. I følge Priest og Gass er det fem betingelser som avgjør om det er gunstige forhold for læring:

1.     De miljømessige farene: vær og andre objektive samt subjektive farer

2.     Individuell kompetanse: erfaring, selvtillit, ferdighet, holdninger, oppførsel og kunnskap

3.     Gruppesammensetning/samhold: moral, ansvarsfullhet, kommunikasjon, tillit

4.     Lederferdighet: evne til å ta gode beslutninger, evne til å takle stress og trøtthet

5.     Konsekvensetenkning: klarhet rundt problemer, tilstrekkelig løsning tid, tilgjengelige ressurser, forventede konsekvenser og usikkerhet eller utfordring

Kilde: Priest, Simon & Gass, Michael A (2005) Effective leadership in adventure programming. Human Kinetics: United States of America